Du er her: Forside Nyheter Foreslår nordisk spleiselag for CO2-lagring

Foreslår nordisk spleiselag for CO2-lagring

Landene i Norden kan ikke nå FNs eller egne klimamål uten omfattende CO2-fangst og -lagring. Vi bør derfor gå sammen i Norden om å samle inn, transportere og lagre store mengder klimagass i geologiske strukturer under Nordsjøen, foreslår nordiske forskere.
Foreslår nordisk spleiselag for CO2-lagring

Fra venstre: Gunnar Sand, Marit Mazzetti og Nils A. Røkke fra SINTEF med veikartet som viser hvordan de nordiske landene kan samarbeide om karbonfangst og -lagring. Foto: Bjarne Røsjø, BR Media/NordForsk.

De nordiske landene produserer ca. 150 millioner tonn CO2 i året fra store industribedrifter (med utslipp større enn 100 000 tonn i året) og andre stasjonære kilder, og bedrifter som produserer for eksempel stål, sement og papirmasse kan ikke redusere utslippene vesentlig uten å ty til karbonfangst og -lagring (CCS: Carbon Capture and Storage). I disse tilfellene kommer de største CO2-utslippene nemlig som følge av kjemiske reaksjoner i selve produksjonen, og det går ikke an å «elektrifisere» seg bort fra slike utslipp.

 

De nordiske landene må derfor satse i fellesskap på CCS og samle inn og lagre mellom 20 og 30 millioner tonn CO2 i året fra stasjonære kilder for å nå klimamålene, ifølge en rapport som nylig ble lagt fram på en nordisk forskerkonferanse i Oslo. Forskerne har brukt fire år på å utvikle et detaljert veikart som viser hvordan dette nordiske «spleiselaget» kan utformes.

 

Veikart for nordisk CCS

I rapporten «Nordic CCS Roadmap» beskriver forskerne hvordan det kan bygges en rekke terminaler som samler inn CO2 fra store utslippspunkter på land i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Deretter kan klimagassen fraktes med skip til en terminal på norskekysten, og pumpes videre i rør ut til Utsira-feltet i Nordsjøen. Der blir klimagassen pumpet ned til geologiske strukturer under havbunnen, og dermed er den fjernet fra atmosfæren for evig og alltid – eller i alle fall i flere tusen år.

 

– Vi har beregnet at det vil koste ca. 4,5 milliarder norske kroner å bygge denne infrastrukturen. Da har vi regnet med både innsamlingsterminaler på land, rørledningen ut til Utsira, og fire brønner som kan pumpe 12 millioner tonn CO2 ned i lagringsreservoarene hvert år. Den beregnede kostnaden blir 15 euro per tonn lagret CO2. Skipstransporten er ikke med i dette regnestykket, men det blir en forholdsvis liten kostnad i forhold til resten av infrastrukturen, forteller forskeren Marit J. Mazzetti fra SINTEF Energy Research.

 

Mazzetti presenterte det nordiske veikartet for CCS på avslutningskonferansen til forskningsprosjektet NORDICCS, som var en del av Toppforskningsinitiativet. Hun fortalte også at lagringskapasiteten i Nordsjøen er tilnærmet uendelig.

 

– Den eneste begrensningen ligger egentlig i injeksjonshastigheten. Vi har beregnet at hver brønn kan ta imot ca. tre millioner tonn CO2 i året, og det koster ca. 500 MNOK å bore hver brønn. Hvis man vil lagre mer gass enn det vi har skissert i første omgang, kan det bores flere brønner. Her er det plass nok til å ta imot CO2 fra hele Europa i mange år framover, forteller Mazzetti.

 

Teknologien er der allerede

NORDICCS-prosjektet har vært ledet av SINTEFS klimadirektør Nils A. Røkke, som blant annet påpekte at det ikke er nødvendig å utvikle ny teknologi for å starte å bygge ut den nødvendige infrastrukturen. Det finnes allerede teknologi for å fange CO2 fra industriutslipp, og Statoil har injisert CO2 i en geologisk formasjon ca. 800 meter under sjøbunnen på Sleipner-feltet i Nordsjøen siden 1996. Teknologien er imidlertid ikke optimalisert, men det må ikke brukes som argument for å ikke starte nå. Det er heller ikke noe nytt å transportere CO2 med skip.

 

– Vi hadde veldig høye ambisjoner da vi startet dette prosjektet. Nå har vi ikke bare utviklet et veikart for CO2-lagring: Vi har også utviklet et team med nordiske forskere som er fremragende på CCS-området. Dette kommer til å få langsiktige konsekvenser, sa Røkke.

 

Røkke påpekte også at USA har vært ledende på CCS-området i noen år, men nå forbereder EU- landene en ny satsing på både CCS og CCUS – som er forkortelsen for karbonfangst og – bruk. Et godt eksempel på CCUS er studier av mulighetene for Enhanced Oil Recovery (EOR) i Nordsjøen – det vil si at CO2 pumpes inn i petroleumsreservoarer under høyt trykk for å øke utvinningen av olje og gass.

 

CCS tilhører klimabransjen

Direktør Røkke påpekte også at CCS har fått ufortjent lite politisk oppmerksomhet de siste årene, delvis fordi teknologien blir feilaktig oppfattet som en del av petroleumsbransjen.

 

– Men det vi gjør, er jo ikke å «pushe» til fortsatt forbruk av olje. Vi er isteden en del av «klimabransjen» og tilbyr et viktig bidrag til å løse de globale klimaproblemene, mente Røkke.

 

Flere foredragsholdere var inne på at Norden er som skapt for et samarbeid når det gjelder omfattende karbonfangst og lagring. De største utslippene kommer nemlig fra industribedrifter i Sverige og Finland, som har få eller ingen muligheter til geologisk lagring av CO2. Til gjengjeld har Norge nærmest ubegrensede lagringsmuligheter i Nordsjøen. I tillegg har NORDICCS-forskerne påvist lagringsmuligheter på Gassum-feltet i Kattegat og ved Faludden i Østersjøen sør for Gotland, men disse er mindre enn i Nordsjøen.

 

Seniorforsker Ragnhild Skagestad fra FoU-instituttet Tel-tek har ledet arbeidet med å kartlegge de viktigste utslippspunktene i Norden. Hun forklarte at det er gunstig å bygge et nettverk av innsamlingsterminaler ved kysten nær de største utslippspunktene. Da blir det også mulig å bygge rørledninger til noen av de mindre utslippskildene i nærheten, for å utnytte transportnettverket bedre.

 

Karen L. Anthonsen fra GEUS presenterte et annet viktig resultat fra NORDICCS-prosjektet: Det nordiske lagringsatlaset, som gir en detaljert oversikt over de geologiske strukturene som kan brukes til CO2-lagring.

 

Vi har ingen tid å miste

Det var bred enighet på konferansen om at de nordiske landene ikke har noen tid å miste, fordi klimaendringene skjer så fort.

 

– Dette handler om at Norden kan ta et samlet initiativ for karbonfangst og lagring, på samme måte som Tyskland har gjort på solenergi og Danmark har gjort på vindkraft, sa Nils A. Røkke etter konferansen.

 

– Dette prosjektet har vist hva som kan gjøres, men vi som er forskere kan jo ikke gjøre mer enn å legge fram et forslag. Kostnadene er høye, men de går ned når verdikjeden ses i sammenheng. Det er først når du begynner å koble mange utslippspunkter sammen med en infrastruktur for skipstransport og et sentrallager for CO2 at kostnadene til denne klimateknologien kommer ned på et akseptabelt nivå, sier SINTEFs prosjektdirektør Gunnar Sand. Han har også vært leder for NORDICCS-prosjektets styringsgruppe.

 

Les mer:


NORDICCS – What did it bring? Nils A. Røkkes blogg

 

The Nordic CO2 Storage Atlas

 

NORDICCS på internett

 

Solving the Climate Crisis – A Nordic Contribution (Results from the Top-level Research Initiative)

 


Tekst: Bjarne Røsjø

arkivert under: