Bidrar til grønn næringsutvikling
Toppforskningsinitiativets årskonferanse i Oslo viste at initiativet bidrar til grønn næringsutvikling på en rekke områder, i tråd med de prioriteringene som er trukket opp av den politiske ledelsen i Norden.
Moderator Cecilia Garme og leder i Toppforskningsinitiativets programstyre, Rolf Annerberg under Toppforskningsinitiativets årskonferanse i Oslo 2011. Foto: Terje Heiestad.
Da Toppforskningsinitiativet (TFI) startet med utlysningen av midler
høsten 2009, var den store nordiske forsknings- og innovasjonssatsingen
innrettet mot klima-, miljø- og energiforskning. De nordiske
statsministrene har senere slått fast at Norden skal være en
foregangsregion når det gjelder dynamisk grønn næringsvirksomhet og
bærekraftige løsninger, og TFIs årskonferanse viste at mange av
prosjektene passer godt også til de nye politiske ønskene.
Deltakerne på konferansen deltok blant annet i en paneldebatt om
hvordan det såkalte kunnskapstriangelet og TFI kan bidra til grønn
vekst i Norden. Panelet bestod av prorektor Inga Bostad ved
Universitetet i Oslo (UiO), direktør for klimateknologi Nils A. Røkke
ved den norske forskningsstiftelsen SINTEF og viserektor Sven
Strömqvist ved Lunds universitet. Kunnskapstriangelet er en betegnelse
på samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon, og EU har
utpekt triangelet som en politisk nøkkeldriver for økonomisk vekst og
konkurranseevne.
Ønsket mer samarbeid
De tre paneldeltakerne var samstemte om at det nordiske
forskningssamarbeidet fungerer godt, og at de ønsket mer av det. Men
hvis Kunnskapstriangelet og TFI skal bidra til mer grønn vekst, er det
mange forhold som må klaffe samtidig. Viserektor Strömqvist påpekte
blant annet at universitetene må klare å rekruttere unge mennesker som
ikke nødvendigvis er så interessert i realfag direkte, men de kan nås
indirekte gjennom deres interesse for naturen og «grønne»
problemstillinger.
Prorektor
Inga Bostad understreket at universitetene må ha en tydelig strategi og
spille på lag med politikere og forskningsbyråkrater. Dessuten er det
viktig å leve som man lærer, og derfor jobber UiO med utviklingen av en
grønn campus som blant annet inneholder en plan for energiøkonomisering
i 68 av universitetets bygg.
Nils A. Røkke mente at instituttsektoren har en tendens til å bli
oversett når EU bevilger penger til forskning, og han var bekymret for
næringslivets sviktende deltakelse i den pågående internasjonale
økonomiske krisen. – Økonomene snakker om at det er kostbart å
gjennomføre klimatiltak, men det er mye mer kostbart å la være, mente
Røkke. Han anbefalte også et sterkere nordisk samarbeid når det gjelder
blant annet infrastruktur.
Fire grønne eksempler
TFI støtter allerede grønn vekst gjennom de seks underprogrammene,
og fire viktige prosjekter ble presentert i en egen sesjon. Nils A.
Røkke fra SINTEF presenterte det nye nordiske kompetansesenteret
NORDICCS, som skal bidra til å realisere karbonfangst og lagring
(CCS - Carbon Capture and Storage) i de nordiske landene. NORDICCS
sikter mot å bli Nordens innovasjonssenter på sitt fagfelt.

Direktør Fredrik Odfjell fra Offshore Windservice ApS presenterte det
TFI-støttede prosjektet
IceWind, som skal støtte utviklingen og integrasjonen av vindenergi
i de fem nordiske landene. IceWind skal blant annet bidra til en bedre
varsling av vind, bølger og ising på vindturbiner, og kartlegge i
hvilke områder problemene med ising er størst.
Seniorforsker Eduardo Figueroa Karlstrøm fra Saab Aeronautics AB
presenterte prosjektet TopNano,
som skal utvikle nanoteknologiske belegg for å motvirke isproblemer på
fly, vindturbiner og i varmevekslere. – Effektiv avising fører blant
annet til en kraftig reduksjon av flyenes forbruk av drivstoff. Det er
også viktig å redusere energibruken i selve avisingsprosessen,
forklarte Karlstrøm.
Karin
Øyaas fra Paper and Fibre Research Institute (PFI) i Trondheim
presenterte prosjektet Sustainable
biofuel: Innovations in Bioethanol Production Technologies
(SusBioFuel), som blant annet skal utvikle bedre metoder for bruk
av biomasse. – I dag er store mengder ubrukt biomasse tilgjengelig over
store deler av verden, og lignocellulose kan bli en viktig kilde til
fremtidige råmaterialer som kan bli bærekraftige erstatninger for
petroleumsbaserte produkter, sa Øyaas.
Tekst: Bjarne Røsjø, BR Media
Foto: Terje Heiestad
Bildetekst 1: Nils A. Røkke og Inga Bostad under paneldebatten.
Bildetekst 2: Fredrik Odfjell presenterte det
TFI-støttede prosjektet IceWind,
Bildetekst 3: Karin Øyaas fra forskningsinstituttet PFI vil
utvikle metoder som kan foredle ligninholdig biomasse til verdifulle
råmaterialer.