Du er her: Forside Nyheter Bidrar til grønn næringsutvikling

Bidrar til grønn næringsutvikling

Toppforskningsinitiativets årskonferanse i Oslo viste at initiativet bidrar til grønn næringsutvikling på en rekke områder, i tråd med de prioriteringene som er trukket opp av den politiske ledelsen i Norden.

Bidrar til grønn næringsutvikling

Moderator Cecilia Garme og leder i Toppforskningsinitiativets programstyre, Rolf Annerberg under Toppforskningsinitiativets årskonferanse i Oslo 2011. Foto: Terje Heiestad.

Da Toppforskningsinitiativet (TFI) startet med utlysningen av midler høsten 2009, var den store nordiske forsknings- og innovasjonssatsingen innrettet mot klima-, miljø- og energiforskning. De nordiske statsministrene har senere slått fast at Norden skal være en foregangsregion når det gjelder dynamisk grønn næringsvirksomhet og bærekraftige løsninger, og TFIs årskonferanse viste at mange av prosjektene passer godt også til de nye politiske ønskene.

Deltakerne på konferansen deltok blant annet i en paneldebatt om hvordan det såkalte kunnskapstriangelet og TFI kan bidra til grønn vekst i Norden. Panelet bestod av prorektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo (UiO), direktør for klimateknologi Nils A. Røkke ved den norske forskningsstiftelsen SINTEF og viserektor Sven Strömqvist ved Lunds universitet. Kunnskapstriangelet er en betegnelse på samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon, og EU har utpekt triangelet som en politisk nøkkeldriver for økonomisk vekst og konkurranseevne.

Ønsket mer samarbeid

De tre paneldeltakerne var samstemte om at det nordiske forskningssamarbeidet fungerer godt, og at de ønsket mer av det. Men hvis Kunnskapstriangelet og TFI skal bidra til mer grønn vekst, er det mange forhold som må klaffe samtidig. Viserektor Strömqvist påpekte blant annet at universitetene må klare å rekruttere unge mennesker som ikke nødvendigvis er så interessert i realfag direkte, men de kan nås indirekte gjennom deres interesse for naturen og «grønne» problemstillinger.

Prorektor Inga Bostad understreket at universitetene må ha en tydelig strategi og spille på lag med politikere og forskningsbyråkrater. Dessuten er det viktig å leve som man lærer, og derfor jobber UiO med utviklingen av en grønn campus som blant annet inneholder en plan for energiøkonomisering i 68 av universitetets bygg.

Nils A. Røkke mente at instituttsektoren har en tendens til å bli oversett når EU bevilger penger til forskning, og han var bekymret for næringslivets sviktende deltakelse i den pågående internasjonale økonomiske krisen. – Økonomene snakker om at det er kostbart å gjennomføre klimatiltak, men det er mye mer kostbart å la være, mente Røkke. Han anbefalte også et sterkere nordisk samarbeid når det gjelder blant annet infrastruktur.

Fire grønne eksempler

TFI støtter allerede grønn vekst gjennom de seks underprogrammene, og fire viktige prosjekter ble presentert i en egen sesjon. Nils A. Røkke fra SINTEF presenterte det nye nordiske kompetansesenteret NORDICCS, som skal bidra til å realisere karbonfangst og lagring (CCS - Carbon Capture and Storage) i de nordiske landene. NORDICCS sikter mot å bli Nordens innovasjonssenter på sitt fagfelt.

Direktør Fredrik Odfjell fra Offshore Windservice ApS presenterte det TFI-støttede prosjektet  IceWind, som skal støtte utviklingen og integrasjonen av vindenergi i de fem nordiske landene. IceWind skal blant annet bidra til en bedre varsling av vind, bølger og ising på vindturbiner, og kartlegge i hvilke områder problemene med ising er størst.

Seniorforsker Eduardo Figueroa Karlstrøm fra Saab Aeronautics AB presenterte prosjektet TopNano, som skal utvikle nanoteknologiske belegg for å motvirke isproblemer på fly, vindturbiner og i varmevekslere. – Effektiv avising fører blant annet til en kraftig reduksjon av flyenes forbruk av drivstoff. Det er også viktig å redusere energibruken i selve avisingsprosessen, forklarte Karlstrøm.

Karin Øyaas fra Paper and Fibre Research Institute (PFI) i Trondheim presenterte prosjektet Sustainable biofuel: Innovations in Bioethanol Production Technologies (SusBioFuel), som blant annet skal utvikle bedre metoder for bruk av biomasse. – I dag er store mengder ubrukt biomasse tilgjengelig over store deler av verden, og lignocellulose kan bli en viktig kilde til fremtidige råmaterialer som kan bli bærekraftige erstatninger for petroleumsbaserte produkter, sa Øyaas.

 

Tekst: Bjarne Røsjø, BR Media

Foto: Terje Heiestad

 

 

 

 

 


Bildetekst 1: Nils A. Røkke og Inga Bostad under paneldebatten.


Bildetekst 2: Fredrik Odfjell presenterte det TFI-støttede prosjektet IceWind,


Bildetekst 3:
Karin Øyaas fra forskningsinstituttet PFI vil utvikle metoder som kan foredle ligninholdig biomasse til verdifulle råmaterialer.

 

 

 

Side-alternativer